Majorstuens mangfold
Jeg bor ikke lenger i Trondheim, jeg bor i Oslo.
Jeg studerer ikke lenger på Dragvoll, jeg studerer på Blindern.
Jeg synger ikke lenger i fire kor samtidig, jeg synger i ett om gangen.
Så sånn er det. Det er rart å gå fra topp til bunn i aktiviteter straks sommeren er over. En sommer som i og for seg har vært nokså innholdsrik. Per i dag har jeg ingen faste avtaler bortsett fra timeplanen på skolen, som i seg selv ikke er særlig kravstor på klokka. Her sitter jeg da, en tirsdagskveld i august, og lurer på hva jeg skal gjøre for å få mer energi. Den siste tidens variable energinivå har vært tidvis irriterende, jeg mistenker en sammenheng mellom lediggang og inspirasjon. Og jeg er litt redd for hvordan dette skal gå siden jeg nå er i ferd med å bli overlatt til meg selv på oppdrag fra Universitetet i Oslo, som sier jeg skal levere en masteravhandling om to år.
Bajs.
Derfor blogger man. Koker seg en kopp te fordi kaffe ikke egner seg etter ni om kvelden, og setter seg til rette og prøver å gjenoppta tidtrøyten som foregikk en gang for lenge siden.
Jeg bor for øvrig på Majorstuen, Majorstua blant alle. Faktisk bor jeg litt nedi bakken mot Frogner, og ser ikke annet enn biler jeg aldri kommer til å få råd til, bygårder jeg aldri kommer til å kunne kjøpe leiligheter i og mennesker jeg antakeligvis ikke kommer til å omgås heller. Neida, hva vet jeg. Men det er veldig hvitt her, ikke en eneste innvandrer å se. Jeg savner dem nesten litt, og blir glad hver gang jeg er på Grønland. I en slik bydel finner man mangfold fremfor rikdom, noe jeg ærlig innrømmer er mer appellerende. Ett element i dette mangfoldet er virksomhetsområdet til det o store skiltpolitiet, nemlig alle oppslag, og i en kjøttdisk i Tøyengata kunne jeg tidligere i august få kjøpe klassikeren lamme får i kål. Herlig.
Men også Majorstua stiller sterkt på denne fronten, og en butikk jeg var innom i dag ga meg et visittkort med følgende overskrift:
Dagens morsomhet
Garantien er meget tilfreds, men rammes i presens av mesteren, som på sin side er en dritgod rammer og skriver om det å ramme andre på sin selvtitulerende internettadresse. Klikk gjerne på bildet for å se alt.
Jeg studerer ikke lenger på Dragvoll, jeg studerer på Blindern.
Jeg synger ikke lenger i fire kor samtidig, jeg synger i ett om gangen.
Så sånn er det. Det er rart å gå fra topp til bunn i aktiviteter straks sommeren er over. En sommer som i og for seg har vært nokså innholdsrik. Per i dag har jeg ingen faste avtaler bortsett fra timeplanen på skolen, som i seg selv ikke er særlig kravstor på klokka. Her sitter jeg da, en tirsdagskveld i august, og lurer på hva jeg skal gjøre for å få mer energi. Den siste tidens variable energinivå har vært tidvis irriterende, jeg mistenker en sammenheng mellom lediggang og inspirasjon. Og jeg er litt redd for hvordan dette skal gå siden jeg nå er i ferd med å bli overlatt til meg selv på oppdrag fra Universitetet i Oslo, som sier jeg skal levere en masteravhandling om to år.
Bajs.
Derfor blogger man. Koker seg en kopp te fordi kaffe ikke egner seg etter ni om kvelden, og setter seg til rette og prøver å gjenoppta tidtrøyten som foregikk en gang for lenge siden.
Jeg bor for øvrig på Majorstuen, Majorstua blant alle. Faktisk bor jeg litt nedi bakken mot Frogner, og ser ikke annet enn biler jeg aldri kommer til å få råd til, bygårder jeg aldri kommer til å kunne kjøpe leiligheter i og mennesker jeg antakeligvis ikke kommer til å omgås heller. Neida, hva vet jeg. Men det er veldig hvitt her, ikke en eneste innvandrer å se. Jeg savner dem nesten litt, og blir glad hver gang jeg er på Grønland. I en slik bydel finner man mangfold fremfor rikdom, noe jeg ærlig innrømmer er mer appellerende. Ett element i dette mangfoldet er virksomhetsområdet til det o store skiltpolitiet, nemlig alle oppslag, og i en kjøttdisk i Tøyengata kunne jeg tidligere i august få kjøpe klassikeren lamme får i kål. Herlig.
Men også Majorstua stiller sterkt på denne fronten, og en butikk jeg var innom i dag ga meg et visittkort med følgende overskrift:
Dagens morsomhet
Garantien er meget tilfreds, men rammes i presens av mesteren, som på sin side er en dritgod rammer og skriver om det å ramme andre på sin selvtitulerende internettadresse. Klikk gjerne på bildet for å se alt.
(Anonym)
Ooo, hvis du har for lite å finne på i Oslo så er jeg alltids klar for en kopp kaffe med en dertilhørende prat! :)
(Anonym)