Enda mer musikkfjas fra bussen
Jeg sitter to rader bak bussjåføren og hører på Radioselskapet. Med andre ord er klokka etter fire og før fem en hverdag. Mellom ordene fra en svenske som snakker om diabolisme høres lyden av radiokanalen bussjåføren lytter til, og på stoppet ved Solsiden merker jeg meg noe som ikke kan ha vært mer enn fem-seks sekstendeler av en gitarsolo, før den svenske mannen tar over lydbildet. Hm, tenker jeg, kan det – tatt i betraktning hva en bussjåfør ifølge mine fordommer og antakelser vil høre på et torsdagsskift i rushtiden – ha vært van Halens solo på Beat It?
Jommen sa jeg smør. Et par sekunder senere får jeg bekreftet min relativt tynne teori, når ørene igjen flyttes tilbake til førersetet og Halen runder av heltespillet for at den godeste Michael Jackson kan avslutte låta. Ikke har jeg studert soloen særlig nøye og jeg har heller ikke oversikt over sendeplanen de forskjellige radiokanalene til enhver tid kjører. Med fare for å virke arrogant selvopphøyende i et sammensurium av ord som kan tolkes dithen at jeg fremhever mitt eget gehør, skriver jeg dette utelukkende i pur fascinasjon over hvor små detaljer som faktisk skal til for å gjenkjenne noe, det være seg både hørsels- og synsinntrykk. Dette er universelt og gjelder hos alle mennesker.
Je. Nå skal jeg lage spaghetti.
Dagens morsomhet
Ganske ferske ting som blir blogget denne gangen. Sist onsdag var skiltpolitiet i kantina på stripa og spiste middag, og måtte noe ufrivillig forsere dette nye verbet. Det er ikke til å legge skjul på at SiT har litt å jobbe med hva gjelder språkfortrolighet i oppslagene rundt kaffehull på campus.
Jommen sa jeg smør. Et par sekunder senere får jeg bekreftet min relativt tynne teori, når ørene igjen flyttes tilbake til førersetet og Halen runder av heltespillet for at den godeste Michael Jackson kan avslutte låta. Ikke har jeg studert soloen særlig nøye og jeg har heller ikke oversikt over sendeplanen de forskjellige radiokanalene til enhver tid kjører. Med fare for å virke arrogant selvopphøyende i et sammensurium av ord som kan tolkes dithen at jeg fremhever mitt eget gehør, skriver jeg dette utelukkende i pur fascinasjon over hvor små detaljer som faktisk skal til for å gjenkjenne noe, det være seg både hørsels- og synsinntrykk. Dette er universelt og gjelder hos alle mennesker.
Je. Nå skal jeg lage spaghetti.
Dagens morsomhet
Ganske ferske ting som blir blogget denne gangen. Sist onsdag var skiltpolitiet i kantina på stripa og spiste middag, og måtte noe ufrivillig forsere dette nye verbet. Det er ikke til å legge skjul på at SiT har litt å jobbe med hva gjelder språkfortrolighet i oppslagene rundt kaffehull på campus.
Comments