Jeg, en kjøtteter
I dag er det mandag. For én uke siden, altså forrige mandag, begynte jeg å loggføre kjøttforbruket mitt. Kjøttlogg. Dette kom som et direkte resultat av at jeg noen dager tidligere hadde gjort noe så ut av denne verdenen fornuftig å gå på et informasjonsmøte for Framtiden i våre hender. Jeg er jo ikke særlig utagerende samfunnsengasjert, men jeg merker at det er et eller annet som trigger meg når jeg leser om alle måter det går an å bruke kloden feil på. Derfor troppet jeg opp i auditoriet på Blindern etter å ha sett plakaten dagen før hvor det sto at Steinar Lem skulle fortelle om forbruk og overforbruk. Og jeg skal ikke komme med noe referat her fra hans timelange monolog om tall som viste hvor skakkjørt denne jorden egentlig er og hvordan FrP er med på å skakkjøre enda mer, men jeg skal dvele litt ved det han sa om kjøttforbruk.
Ifølge Lem, som akkurat nå er både kilde og grunnlag for alt involvert i denne bloggposten, tåler jorden at hvert menneske spiser 30 kilo kjøtt årlig. Om dette gjaldt hvert menneske i Norge eller i verden har jeg glemt nå erkjenner jeg, og det er i grunnen en stor forskjell. Men faktisk ikke avgjørende for denne teksten. Poenget er at i Norge spiser vi et sted mellom 70 og 80 kilo kjøtt hver, hvert år. Og i USA er de helt latterlige, hva var det, et par hundre? Ikke ta dette for god fisk. Haha, fisk. Uansett, om disse 30 kiloene gjelder oss her på berget eller verden for øvrig, er likegyldig så lenge jeg er nordmann i Norge. Og nå vil jeg finne ut hvor nær jeg ligger gjennomsnittet. Her ser dere kalkulatoren min (klikk på den hvis nærsynthet):
Joda. Som vi ser spiser jeg kjøtt omtrent daglig, bortsett fra sist torsdag, som var laksedag, samt søndag, hvor det var raskere å lage middag uten. Det meste av kjøttet går altså ned som middagsmat og er overraskende ofte kylling. Forresten anbefaler jeg ikke tandoorikylling på Frederikke, altså det største Blindernkjøkkenet, da er det bedre med veggispasta eller pannetorsk. I tillegg spiser jeg også en masse kokt skinke. Og i en statistikk som dette vil det være lettere å føre opp hele pakken i stedet for en og en skive, derfor så mye om gangen. Ellers er calzonen på lørdag kun et overslag, eventuelt underslag, og jeg anbefaler heller ikke å spise denne melbomben.
Så kommer regnestykket. Hvis forrige uke var en gjennomsnittsuke, brukte jeg altså 1350 gram kjøtt. Ganget med 52 blir dette 70200 gram og jeg kan med rette kalle meg nordmann. For i dette regnestykket finnes ikke fårikål, pinnekjøtt, middagspølsene til potetball og ellers andre middager som vil rokke ved sluttresultatet.
Klima er hipt for tiden og her ser dere mitt bidrag til diskursen. Det er rart hvordan man tror mer på ting når man ser tall og statistikk. "Nei, jeg har et sunt forhold til kjøtt", tenker nok mange, men vi har tydeligvis ikke det. I hvert fall hvis jeg kan anta at jeg ikke representerer verstingene. Eller gjør jeg det?
Jeg vil egentlig bare få sagt noe jeg ofte tenker på selv og som jeg forhåpentligvis vil etterstrebe mer heretter – dette går til alle som har misforstått:
Man trenger ikke kjøtt i maten for å bli mett. Go veggis!
Dagens morsomhet
Apropos, på St. Hanshaugen får man kebaben stuet ned i brødet.
Ifølge Lem, som akkurat nå er både kilde og grunnlag for alt involvert i denne bloggposten, tåler jorden at hvert menneske spiser 30 kilo kjøtt årlig. Om dette gjaldt hvert menneske i Norge eller i verden har jeg glemt nå erkjenner jeg, og det er i grunnen en stor forskjell. Men faktisk ikke avgjørende for denne teksten. Poenget er at i Norge spiser vi et sted mellom 70 og 80 kilo kjøtt hver, hvert år. Og i USA er de helt latterlige, hva var det, et par hundre? Ikke ta dette for god fisk. Haha, fisk. Uansett, om disse 30 kiloene gjelder oss her på berget eller verden for øvrig, er likegyldig så lenge jeg er nordmann i Norge. Og nå vil jeg finne ut hvor nær jeg ligger gjennomsnittet. Her ser dere kalkulatoren min (klikk på den hvis nærsynthet):
Joda. Som vi ser spiser jeg kjøtt omtrent daglig, bortsett fra sist torsdag, som var laksedag, samt søndag, hvor det var raskere å lage middag uten. Det meste av kjøttet går altså ned som middagsmat og er overraskende ofte kylling. Forresten anbefaler jeg ikke tandoorikylling på Frederikke, altså det største Blindernkjøkkenet, da er det bedre med veggispasta eller pannetorsk. I tillegg spiser jeg også en masse kokt skinke. Og i en statistikk som dette vil det være lettere å føre opp hele pakken i stedet for en og en skive, derfor så mye om gangen. Ellers er calzonen på lørdag kun et overslag, eventuelt underslag, og jeg anbefaler heller ikke å spise denne melbomben.
Så kommer regnestykket. Hvis forrige uke var en gjennomsnittsuke, brukte jeg altså 1350 gram kjøtt. Ganget med 52 blir dette 70200 gram og jeg kan med rette kalle meg nordmann. For i dette regnestykket finnes ikke fårikål, pinnekjøtt, middagspølsene til potetball og ellers andre middager som vil rokke ved sluttresultatet.
Klima er hipt for tiden og her ser dere mitt bidrag til diskursen. Det er rart hvordan man tror mer på ting når man ser tall og statistikk. "Nei, jeg har et sunt forhold til kjøtt", tenker nok mange, men vi har tydeligvis ikke det. I hvert fall hvis jeg kan anta at jeg ikke representerer verstingene. Eller gjør jeg det?
Jeg vil egentlig bare få sagt noe jeg ofte tenker på selv og som jeg forhåpentligvis vil etterstrebe mer heretter – dette går til alle som har misforstått:
Man trenger ikke kjøtt i maten for å bli mett. Go veggis!
Dagens morsomhet
Apropos, på St. Hanshaugen får man kebaben stuet ned i brødet.