onkel albrekt

For ti minutter siden sto jeg i dusjen. Når jeg står i dusjen bruker jeg å sette på radioen, og som regel er det NRK Alltid klassisk det går i. I dag skulle dusjen bli kompet av et russisk blandakor. At de var russiske hørtes med en gang, klangen er jo særdeles avslørende. Anyhoo, bak dusjforhenget hørte jeg ikke så mye musikk akkurat, de sang ikke så sterkt, så jeg begynte å synge løs på det som falt meg inn først. Badompisj, det ble den deilige bassfrasen fra opptakten til takt 21 i Rachmaninovs Bogoroditse Devo. Denne satsen har jo blitt sunget av alle kor i hele verden i det siste.

Ferdig tørket og med hendene fulle av hårvoks hørte jeg mer av koret, og måtte le litt da bassene hadde en saktegående nedgang - som aldri sluttet. Oi, tenkte jeg, grunntonen er jo langt under det der. Skal de helt ned? Ja, de gikk helt ned. Med kraftig klang. Dæven, tenkte jeg. Men ingen overraskelse. Russisk kor er gøy å høre på.

Og så ble det liv i heimen. For hva var neste sats de sang? Ikke overraskende, nettopp Bogoroditse Devo. Jeg måtte løpe opp i stua og skru på anlegget og sette meg i sofaen for å høre det vanvittige trøkket fra takt 21. Og oktaverte bassene ned siste kvint? Jepp. Livets små gleder er gode.

Aldri hørt stykket, men har lyst til å høre? Mannskorarrangementet kan lastes ned herfra, sunget av to kor jeg aldri har hørt om før.

Så sånn er det. Trondheim er fint for tiden. Et siste skrik av sommer.


Dagens morsomhet

Jess, endelig ordentlig dokumentert.