onkel albrekt

(Host.)

Skal man først bruke tiden ufornuftig, er det like greit å bruke den fornuftig. Og i dag fant jeg det fornuftig å bruke tre timer på å gå rundt i Oslo den by og lete etter vinyl. Etter et par jafs på diverse grunnskolecampus i loppemarkedsesongens oppstartsiver, sitter jeg her med et sammensatt stereoanlegg som kan spille vinylplater - med god lyd. Det kunne jeg ikke før. Men det kan jeg altså nå. Dette gjør meg glad. Og kjøpelysten. Her følger en vestlending i Oslos vinylbetraktninger.

Et hjørne jeg var innom som viser seg å være ursjappa ifølge en artikkel på Ballade, er Bjørn Ringstrøms antikvariat i Ullevålsveien, rett opp fra St. Olavs plass. Jeg kjøpte riktignok ikke noe her, men jeg fant blant annet denne juvelen i god behold:



Angrer nå på at jeg ikke tok bilde av baksiden også, den hadde nemlig flere små artikler om steder rundt Trondheim som Hans Rotmo hadde skrevet sanger om, samt en egen bolk nederst med instruksjoner for hvordan polkatrinnene skal føres. Et potensielt varp, erkjenner jeg nå.

I et hjørne i de pompøse lokalene hos Arild's Antikk & Bruktmarked i Pilestredet, fant jeg et lite bortgjemt og nedstøvet loft fullt av helt grusom popmusikk fra sytti- og åttitallet. Og i grusom forfatning. Men noen finurligheter fantes, og jeg kom hjem med litt Tsjaikovskij, litt Rakhmaninoff og et nokså fint eksemplar av Brahms' tyske rekviem. Det vil si, coveret var et nokså fint eksemplar av dette verket. Inni åpenbarte det seg en musikk som såvisst ikke hadde noe med Johannes Brahms å gjøre, annet enn at den falt innunder europeisk kunstmusikk. Teksten var slavisk og orkestrering og harmonisering hørtes hundre år yngre ut enn hva Johannes ville skrevet. Og etter at jeg satte på denne musikken jeg ikke visste hva var, har jeg lært følgende:

Romuald Twardowski ble født i Vilnius i 1930 og studerte komposisjon ved konservatoriet i denne byen fra 1952 til 1957, hvorpå han fortsatte med dette i Warszawa frem til 1960. Han blir så vidt jeg forstår regnet som en polsk komponist, og har skrevet en del sakral musikk for forskjellige besetninger, gjerne kammerorkester. Jeg må si jeg aldri har hørt om ham før, og jeg føler ikke jeg har tapt så fryktelig mye. Men jeg er ganske fornøyd med først å ha anslått stykkene til ha blitt skrevet mellom 1950 og 1980. En kjapp googling, og jeg får opplyst at Petite liturgie orthodoxe og Tre studi secondo Giotto, som de heter, er komponert i henholdsvis 1968 og 1966. Og det ble fryd i stua.



Denne platen er en sammensatt en, bestående av stykker skrevet av polakker. Jeg skjønner ikke helt poenget med den; sammensetningen Twardowski, en Tymitr Bornianski og et stykke av en "Anonim rosyjski XVII w." fremstår litt malplassert for en nordmann som ikke kan så mange slaviske vendinger. Og denne Anonim, er dette en anonym russer fra syttenhundretallet? Jeg tviler, men det er ikke godt å si. Korsatsen han har bidratt med er i hvert fall skrevet mange år senere.

Bare for å ha nevnt det tredje stedet, befant jeg meg plutselig et godt stykke oppi Markveien, nesten oppe ved Birkelunden. Har glemt hva det het, men det også lå på et hjørne og jeg fant et opptak av en Miles-konsert fra 1961. Ingen revolusjonære greier, for denne reutgivelsen fra 1989 var nok bare så vidt verdt sin femtilapp. Men flott musikk da, Miles kan man jo ikke få nok av.

Alt nerderi til side – vinyl er sjarmerende og gøy. Jeg gleder meg til Praha om et par uker.


Dagens morsomhet

Tiden leger som kjent alle sår, men i Geitmyrsveien har man lært å gå oralt til verks for å hjelpe den stakkars høyskolen.

Norge er så lite, det. Så fryktelig, fryktelig lite. Jeg har merket det før og jeg har sagt det enda flere ganger, men det er så fryktelig lite. En ny bølge av denne erkjennelsen kommer nå etter at jeg har flyttet studiested til Oslo. Og uten at jeg er så veldig kjent med miljøet her foreløpig, er det svært lett å se nettverkstrådene. Det jeg sikter til nå har utgangspunkt i musikk. Er man interessert i musikk i Norge og er i studentalder og bor i en av de tre største byene, blir landet fryktelig, fryktelig lite. Biiiiitte lite. Og jeg går ut fra at vi finner dette på andre områder òg, tipper det samme gjelder også for dem som er interessert i bilsport, kanopadling og teposesamling.

Jeg lar meg fascinere.

For øvrig har jeg vært flink på kjøttsiden denne uken, bare 400 gram fra mandag til torsdag.


Dagens morsomhet

Mesterrammeren har rammet Bergen også.

I dag er det mandag. For én uke siden, altså forrige mandag, begynte jeg å loggføre kjøttforbruket mitt. Kjøttlogg. Dette kom som et direkte resultat av at jeg noen dager tidligere hadde gjort noe så ut av denne verdenen fornuftig å gå på et informasjonsmøte for Framtiden i våre hender. Jeg er jo ikke særlig utagerende samfunnsengasjert, men jeg merker at det er et eller annet som trigger meg når jeg leser om alle måter det går an å bruke kloden feil på. Derfor troppet jeg opp i auditoriet på Blindern etter å ha sett plakaten dagen før hvor det sto at Steinar Lem skulle fortelle om forbruk og overforbruk. Og jeg skal ikke komme med noe referat her fra hans timelange monolog om tall som viste hvor skakkjørt denne jorden egentlig er og hvordan FrP er med på å skakkjøre enda mer, men jeg skal dvele litt ved det han sa om kjøttforbruk.

Ifølge Lem, som akkurat nå er både kilde og grunnlag for alt involvert i denne bloggposten, tåler jorden at hvert menneske spiser 30 kilo kjøtt årlig. Om dette gjaldt hvert menneske i Norge eller i verden har jeg glemt nå erkjenner jeg, og det er i grunnen en stor forskjell. Men faktisk ikke avgjørende for denne teksten. Poenget er at i Norge spiser vi et sted mellom 70 og 80 kilo kjøtt hver, hvert år. Og i USA er de helt latterlige, hva var det, et par hundre? Ikke ta dette for god fisk. Haha, fisk. Uansett, om disse 30 kiloene gjelder oss her på berget eller verden for øvrig, er likegyldig så lenge jeg er nordmann i Norge. Og nå vil jeg finne ut hvor nær jeg ligger gjennomsnittet. Her ser dere kalkulatoren min (klikk på den hvis nærsynthet):



Joda. Som vi ser spiser jeg kjøtt omtrent daglig, bortsett fra sist torsdag, som var laksedag, samt søndag, hvor det var raskere å lage middag uten. Det meste av kjøttet går altså ned som middagsmat og er overraskende ofte kylling. Forresten anbefaler jeg ikke tandoorikylling på Frederikke, altså det største Blindernkjøkkenet, da er det bedre med veggispasta eller pannetorsk. I tillegg spiser jeg også en masse kokt skinke. Og i en statistikk som dette vil det være lettere å føre opp hele pakken i stedet for en og en skive, derfor så mye om gangen. Ellers er calzonen på lørdag kun et overslag, eventuelt underslag, og jeg anbefaler heller ikke å spise denne melbomben.

Så kommer regnestykket. Hvis forrige uke var en gjennomsnittsuke, brukte jeg altså 1350 gram kjøtt. Ganget med 52 blir dette 70200 gram og jeg kan med rette kalle meg nordmann. For i dette regnestykket finnes ikke fårikål, pinnekjøtt, middagspølsene til potetball og ellers andre middager som vil rokke ved sluttresultatet.

Klima er hipt for tiden og her ser dere mitt bidrag til diskursen. Det er rart hvordan man tror mer på ting når man ser tall og statistikk. "Nei, jeg har et sunt forhold til kjøtt", tenker nok mange, men vi har tydeligvis ikke det. I hvert fall hvis jeg kan anta at jeg ikke representerer verstingene. Eller gjør jeg det?

Jeg vil egentlig bare få sagt noe jeg ofte tenker på selv og som jeg forhåpentligvis vil etterstrebe mer heretter – dette går til alle som har misforstått:

Man trenger ikke kjøtt i maten for å bli mett. Go veggis!


Dagens morsomhet

Apropos, på St. Hanshaugen får man kebaben stuet ned i brødet.

Om gårsdagen var en studiemessig nedtur, har dagen i dag vært en eneste opptur, fra start til slutt, og jeg skriver vel dette egentlig kun som et svar på posten under.

Å starte dagen med en inspirerende forelesning klokka ni om mårran er noe jeg kan anbefale alle og enhver. Og å fortsette med å lete frem og lese en interessant, inspirerende og attpåtil pensumdekkende artikkel, er noe jeg også anbefaler. For å gjøre dagen enda bedre enn den allerede er i ferd med å bli, kan man legge igjen iPoden sin i notehyllen innerst i tredje etasje på UB slik at man kan bli fortvilet, for så å få den tilbake etter en koselig middag sammen med Marianne og Cecilie når man hører på telefonsvareren at resepsjonen har sagt ringt og sagt at den ligger der. Tusen takk til den som leverte den inn, vedkommende får herved en klem.

Mulig det henger litt første gang på rockekonsert-entusiasme over dette, og ifølge kvalitetsreformen skulle jo hver bidige skoledag være som denne, men som sagt ville jeg bare demonstrere kontrasten fra i går.


Dagens morsomhet

– det vil si uten dressing.

Jeg bor ikke lenger i Trondheim, jeg bor i Oslo.
Jeg studerer ikke lenger på Dragvoll, jeg studerer på Blindern.
Jeg synger ikke lenger i fire kor samtidig, jeg synger i ett om gangen.

Så sånn er det. Det er rart å gå fra topp til bunn i aktiviteter straks sommeren er over. En sommer som i og for seg har vært nokså innholdsrik. Per i dag har jeg ingen faste avtaler bortsett fra timeplanen på skolen, som i seg selv ikke er særlig kravstor på klokka. Her sitter jeg da, en tirsdagskveld i august, og lurer på hva jeg skal gjøre for å få mer energi. Den siste tidens variable energinivå har vært tidvis irriterende, jeg mistenker en sammenheng mellom lediggang og inspirasjon. Og jeg er litt redd for hvordan dette skal gå siden jeg nå er i ferd med å bli overlatt til meg selv på oppdrag fra Universitetet i Oslo, som sier jeg skal levere en masteravhandling om to år.

Bajs.

Derfor blogger man. Koker seg en kopp te fordi kaffe ikke egner seg etter ni om kvelden, og setter seg til rette og prøver å gjenoppta tidtrøyten som foregikk en gang for lenge siden.

Jeg bor for øvrig på Majorstuen, Majorstua blant alle. Faktisk bor jeg litt nedi bakken mot Frogner, og ser ikke annet enn biler jeg aldri kommer til å få råd til, bygårder jeg aldri kommer til å kunne kjøpe leiligheter i og mennesker jeg antakeligvis ikke kommer til å omgås heller. Neida, hva vet jeg. Men det er veldig hvitt her, ikke en eneste innvandrer å se. Jeg savner dem nesten litt, og blir glad hver gang jeg er på Grønland. I en slik bydel finner man mangfold fremfor rikdom, noe jeg ærlig innrømmer er mer appellerende. Ett element i dette mangfoldet er virksomhetsområdet til det o store skiltpolitiet, nemlig alle oppslag, og i en kjøttdisk i Tøyengata kunne jeg tidligere i august få kjøpe klassikeren lamme får i kål. Herlig.

Men også Majorstua stiller sterkt på denne fronten, og en butikk jeg var innom i dag ga meg et visittkort med følgende overskrift:

Dagens morsomhet

Garantien er meget tilfreds, men rammes i presens av mesteren, som på sin side er en dritgod rammer og skriver om det å ramme andre på sin selvtitulerende internettadresse. Klikk gjerne på bildet for å se alt.

Huffda.

Samtale i pausen under kveldens domkorøvelse:

Onkel Albrekt: "Det er rart hvordan småsur kaffe blir god med kake til."
Martin: "Ganske mye blir godt med kake til." (Martin tenker seg om, og kommer litt bastant frem til følgende konklusjon:) "Det vil si – kake er godt!"


Dagens morsomhet

Narvesens ansatte på Værnes misliker pent vær.

Det er vår. Det er herlig.

Men det som skjer i livet mitt for tiden har egentlig utelukkende med kor å gjøre. I dag kom jeg hjem fra øvingshelg i Drøbak med NUK, etter å ha sunget konsert med domkoret sist torsdag, som skjedde dagen etter at musikalske mennesker fra Samfundet satte opp Carmina Burana i Olavshallen. Flotte opplevelser, alle sammen. Og jammen har jeg ikke sunget foran folk i dag også, selv om det kun var snakk om to minutter. Dog iført smoking. Kommende torsdag skal visst kroppen stå i Olavs hall igjen, denne gang med kornotene fra Beethovens niende og hele TSO foran seg. Greit, det er bare en periode som er hektisk siden det er høysesong for korvirke med publikum, men jeg må uansett innrømme at det skal bli godt å bli ferdig med korhor i Trondheim, som jeg gjerne kaller det.

For den som oppdaterer seg på livet mitt kun gjennom denne ganske blog og verken gjennom det talte ord, eventuelle rykter eller blåfargede ansiktsbøker – det være seg tre, færre eller helt sikkert ingen – kan det jo nevnes at jeg flytter til Oslo i sommer. Buran skal bli Majorstua (av alle steder, hvilken selvmotsigelse), Dragvoll blir antakeligvis Blindern og arbeidsgiver blir noen andre enn dem det er nå. Jobb har jeg ikke ennå.

Blæh. Nok pjatt. La meg vise frem noen morsomme bilder i stedet, den siste tiden har nemlig vært et godt fiske hva angår skiltpolitiets virke. For skulle bloggen fylles av kjedelige beretninger om hva jeg har sunget i det siste, kan jeg trøste med mangt og meget på den visuelle siden. Mitt ønske er som kjent å dele med verden det synet faktisk ganske mange mennesker har på den språklige forurensningen som foregår på alle fortau, husvegger og opplagstavler omkring i vårt håpløse land.


Dagens morsomhet

Det ferskeste først. Dette bildet er faktisk tatt tidligere i kveld på vei til gjett hvor, og er vel kanskje grunnen til at jeg stakk pennespissen i blekkhuset akkurat nå. Uansett var det aldeles fornøyelig å oppdage hvordan tagging kan være legitimt i form av både bortvaskingsmuligheter og tematatikk i forhold til selvutfoldelse. En som tagger skribler gjerne sitt eget navn på flaten og har dette i hodet når han eller hun trykker på toppen av flaska. Her ser vi resultatet av en person som tydeligvis ikke tenkte på akkurat seg selv idet fingeren ble satt i aktivitet, med andre ord er vi på vei mot et mindre egosentrert samfunn. Jepp. Dessuten har jeg jo en fascinasjon for Volvo som nesten kan sammenlignes med barnetro – det har alltid bare vært der.



Dette bildet er jeg faktisk ganske fornøyd med selv, med tanke på hvilke farger en stakkars telefon greier å gjengi, samtidig som jeg synes støyen i gatebildet kommer godt frem. Du verden, her sitter jeg jammen og analyserer mitt eget bilde. Det er kanskje ikke så bra. Le heller av skrivefeilen. Eventuelt gråt.

I går, søndag: Oppe klokka halv sju, jobbet til tre, gjorde en Samfundetting fra fire, var på koroppvarming fra fem, sang korkonsert klokka åtte, gjorde ingenting fra ti, men var i seng klokka ett. Dumme meg.


Søndag. En snartur innom festningen på vei fra jobb til Samfundet.

I dag, mandag: Oppe klokka halv ni, store ambisjoner, dette var dagen hvor mange ting skulle bli gjort, spiste frokost, satt litt på soverommet, snakket litt i telefonen, sang litt kormusikk som skal synges i Ungarn lørdag, strøk to skjorter, hoi – der var klokka tre, så litt apatisk på at Jørgen lagde middag og snakket om hvor blakke alle i kollektivet er samtidig og hvor bra det er å være fattig student for da lager man bra mat ut av ingenting, så litt på MacGyver, hoi – der var klokka fire, bør lage middag selv, lagde middag, hoi – der var klokka halv seks, kaffetørst, lagde kaffe, hang opp bunadskjorta som skal brukes i Ungarn lørdag, forsøkte å skrive litt på en plateanmeldelse om en plate som ikke er særlig spennende, så litt på Simpsons, hoi – der var klokka åtte, fikset knappene til bunadskjorta som skal brukes i Ungarn lørdag, hoi – der ble det jammen litt blogging også. Gjett hvor jeg drar om to dager. Heldige meg.


Møndag. Jørgen kaller bildet Fattigmannskost.


Dagens morsomhet

Vi holder oss til Trondheim, vi holder oss til SiT og vi holder oss til Dragvoll. Her spares det på kru... krittet.

Badom pisj.

Jeg viser med dette til posten tre trinn ned, hvor undertegnede delte med verden et ytterpunkt i sin arbeidserfaring. Og etter dagens vakt kan jeg herved bekrefte at damen som ytret det noe kontroversielle ønsket den gang, i dag så sitt snitt til atter en gang å bruke de samme ordene som svar på det samme spørsmålet, og at det nå var særdeles tydelig at dette var ment som en spøk. Formuleringen blir fra min side av en annen art neste gang.

Sånn. Nå skal jeg ikke lage mat, nå skal jeg sove.


Dagens morsomheter


Januartilbud.


Februartilbud.

Litt av en bildesekvens det ble her sånn, men intensjonen var å ape enda mer med SiT. Og mer kommer.

Jeg sitter to rader bak bussjåføren og hører på Radioselskapet. Med andre ord er klokka etter fire og før fem en hverdag. Mellom ordene fra en svenske som snakker om diabolisme høres lyden av radiokanalen bussjåføren lytter til, og på stoppet ved Solsiden merker jeg meg noe som ikke kan ha vært mer enn fem-seks sekstendeler av en gitarsolo, før den svenske mannen tar over lydbildet. Hm, tenker jeg, kan det – tatt i betraktning hva en bussjåfør ifølge mine fordommer og antakelser vil høre på et torsdagsskift i rushtiden – ha vært van Halens solo på Beat It?

Jommen sa jeg smør. Et par sekunder senere får jeg bekreftet min relativt tynne teori, når ørene igjen flyttes tilbake til førersetet og Halen runder av heltespillet for at den godeste Michael Jackson kan avslutte låta. Ikke har jeg studert soloen særlig nøye og jeg har heller ikke oversikt over sendeplanen de forskjellige radiokanalene til enhver tid kjører. Med fare for å virke arrogant selvopphøyende i et sammensurium av ord som kan tolkes dithen at jeg fremhever mitt eget gehør, skriver jeg dette utelukkende i pur fascinasjon over hvor små detaljer som faktisk skal til for å gjenkjenne noe, det være seg både hørsels- og synsinntrykk. Dette er universelt og gjelder hos alle mennesker.

Je. Nå skal jeg lage spaghetti.


Dagens morsomhet

Ganske ferske ting som blir blogget denne gangen. Sist onsdag var skiltpolitiet i kantina på stripa og spiste middag, og måtte noe ufrivillig forsere dette nye verbet. Det er ikke til å legge skjul på at SiT har litt å jobbe med hva gjelder språkfortrolighet i oppslagene rundt kaffehull på campus.

Det finnes folk som er mer samfunnsbevisste enn meg, men jeg ser nyheter fremfor amerikansk såpe på tv. Og det finnes også mange som roper sterkere ut hva de mener om samfunnet, men her kommer noen sekunders oppgulp fra meg. FrP, hvorfor er dere så dumme? Siv Jensen, hvorfor gidder du? Denne saken med Manuela Ramin-Osmundsen er en mer eller mindre pinlig affære og minner mer om en sandkassekrangel enn det som skal være toppolitikk. Ser du ikke at dere blir lagt i gapestokken av janteloven? Det er så tydelig at det ligger et personangrep bak dette, all den tid dere med retoriske knep holder dere objektive. Jeg kommer til å angre på at jeg skrev dette innlegget, for jeg er ikke noe god til å uttale meg om politikk. Skjønt, når man ser hvilken dumskap som er utbredt i samfunnet, med FrP, norsk tabloidpresse og dansk ytringsfrihet på dagens topp tre, da blir man intet mindre enn urovekkende frustrert.

Sånn. Nå skal jeg på korøving.


Dagens morsomhet

frp.no

Assistent og onkel Albrekt triller trallala med frukt inn i stua og spør sykehjembeboerne som venter på mellommåltidet:
"Vil dere ha litt frukt?"

Kontant og forhåpentligvis spøkefullt kommer det fra den ene damen:
"Ska du befrukt oss?"

(Pinlig stillhet.) (Host.)


Jepp, det er mangt hva man skal gjennom når man har arbeidshelg på sykehjemmet, og for oss stakkars assistenter er det tidvis ganske krevende å være på jobb og måtte innta alle disse inntrykkene man får i løpet av en vakt. Urin og avføring i frie former, skrøpelige kropper som minner en på at det ikke er noen spøk å bli gammel, og attpåtil et snev av sextrakassering. Så det er derfor alle vil ha flere menn inn i helsevesenet?

Siden torsdag har jeg rukket å gjøre ufattelig mange ting, og de fleste av dem har vært nyttige. Nå har jeg sittet i den samme stolen i to timer, og det føles som et sløseri av de sjeldne.

Jeg tror jeg skriver mye om at jeg har det så travelt. Det stemmer ikke helt når jeg tenker etter. At jeg har det så travelt. Nå skal jeg lage kyllingkarri.


Dagens morsomhet

Smil til kaffeflekken og kaffeflekken smiler til deg.

Jammen er det en spennende språkbruk som benyttes i denne internettloggen. I skrivende stund gremmes man over enkelte av sine valg.

Trondheim er inntatt etter høytiden, og på under en uke og innen semesteret har kommet fullt i gang, har byen vist seg fra en nokså hektisk side. Men hektisk er tydeligvis en tilstand studenter trives i, siden både undertegnede og de aller fleste rundt ham gyver løs på et nytt halvår med proppfulle kalendre. Før høsten finner sted, skal jeg ha besøkt tre nasjoner utenfor Norden, samt Stavanger. Og snart bestiller jeg et heftig fotoapparat. Mye å glede seg til nå hurra.


Dagens morsomhet

Under en søndagstur ved havet kom skiltpolitiet over denne hårreisende fadesen. Men nøyaktig hvor feilen ligger, er ikke riktig godt å si. Er det noen som skjønner hva Molde videregående skole mener her? Jeg har en idé, men forstår likevel ikke hvorfor det skal være lov å sette opp slikt offentlig. Og foran et skolebygg da.

For øvrig har jeg hatt naturfag i første etasje, norsk i andre etasje og musikkfag i kjelleren i fløyen til høyre, dessuten drama i første etasje og, nettopp, kroppsøving andre etasje i fløyen til venstre. Rett innenfor døra man ser i hjørnet fantes det nærmeste fylkeskommunen kom kantine; for å si det sånn, fylkeskommunen kan Tine.

Ok, dette er litt sært, i det minste svært nerdete. I skrivende stund ligger jeg i sengen min og forfatter og publiserer denne posten med min egen mobiltelefon. Jeg var egentlig klar for å sove idet jeg fikk et ulidelig stort behov for å dele med verden at jeg hadde første sats i Bachs juleoratorium på hjernen og at min egen vitale puls, som jeg hørte i høyre øre fordi det lå mot hodeputen, ble duoler i forhold til den barokke tretakten og at dette artet seg til å bli et samspill jeg ikke kan si jeg har hørt maken til. Du og du, så gøy.


Dagens morsomhet
A: - Snakke heile tia.
B: - Kem du snakke me, du da? Snakke du me dæ sjøl, kanskje?
A: - Me mæ sjøl ja.
B: - Ja du får det svaret du vil da.
A, bekreftende: - Ja, da fårn det svaret en vil ha.
Siden jeg ikke fikk til å laste opp noe bilde med mobiltelefonen, får det bli med denne herlige samtalen mellom to forvirrede mennesker hvis daværende husrom ble eiet av Trondheim kommune.

Min musikalske oppvekst hva angår smak og estetikk er ikke noe jeg snakker om hver dag, det er kanskje heller ikke det man uten videre tar opp som tema, med mindre man synger i pyjamas på Samfundet. Etter nok en lekmannsosialantropologisk opplevelse på bussen, føler jeg likevel for å vie dette noen ord.

I skrivende stund hører jeg på intet mindre enn Rednex' hitparade av et album, platen med det sjarmerende og innbydende navnet Sex & Violins, platen med det sjarmerende og innbydende coverbildet av en som urinerer i en potte. Platen jeg i november 1995 byttet til meg mot den forseglede bursdagsgaven McMusic 11 fordi sistnevnte ikke så særlig bra ut; platen jeg anså som en virkelig høydare etter tidligere å ha hørt Cotton Eye Joe både på Absolute Music 12, i singelformat og på VTV; platen jeg sluttet å høre på en gang tidlig i 1996, omtrent da søsteren min kjøpte Wonderwall-singelen.



Ser man på Sex & Violins som en samling musikkstykker er det fare for at diskusjonen kan bli kortvarig, i hvert fall om man utelukker de kulturelle og sosiale aspektene ved en slik utgivelse. For å kunne tilnærme seg denne platen, må man kort og godt ha vært mellom ti og tyve år gammel i 1995. Jeg var elleve.

Tolv år senere har jeg blitt litt over dobbelt så gammel og i løpet av disse årene utviklet andre preferanser innen det komplekse universet kalt musikk. Og som jeg tidligere har nevnt i denne ganske blog; det er merkverdig hvor blind man er overfor musikk i førtenårene. Den utstrakte bruken av delay på flere av låtene, pistollydene som etter tonehøydeskiftene å dømme tydeligvis er styrt av et midikeyboard, samt det udediserte sitatet fra Rossinis overtüre fra William Tell i sistelåt Wild and Free. Alt dette, og mer til, overså jeg fullstendig for tolv år siden.

Det er kanskje ikke krevet at man skal gjøre slike observasjoner som elleveåring, men det er interessant å merke seg slike forskjeller i observasjonsevnen før og nå. Jeg lover deg; sett på en plate du hørte på da du var elleve år gammel, hev deg over de eventuelle flaue elementene og bli fascinert over alt du hører nå. Det er gøy. Samtidig skal det nevnes at du blir overrasket over hvor mye av musikken du faktisk husker, det er også gøy.

Så til sakens kjerne. For en gangs skyld reiste jeg i kveld med buss uten å ha musikk på ørene, og var på grunn av dette i stand til å høre ganske detaljerte lyder fra andre steder rundt meg. Rett etter Solsiden åpenbarte turens høydepunkt seg: dama i setet ved siden av hørte på en – ja, faktisk – remix av Old Pop in an Oak, Rednex' andre hit.

Jeg vil ikke pålegge andre min egen musikksmak, jeg vil heller ikke hindre andre i å høre på den musikken de vil, men jeg får lyst til å slå ut med armene, legge hodet bakover, zoome ut og oppover og la kameraet filme meg i regnet i denne amerikanske filmscenen, hvor jeg oppgitt og dramatisk roper "WHY?".


Dagens morsomhet

Rex tremendae majestatis
Qui salvandos, salvas gratis
Salva me, fons pietatis

En bruksanvisning kan være kilde til mye moro, spesielt den som fulgte med kollektivets nye komfyr - den fantastiske Beko CS86000, sponset av vår spandable huseier.

Her følger noen høydepunkter fra det som har vært dagens høydepunkt så langt. Alt er direkte avskrift, hold deg fast:


Kjære Kunde

Vi ønsker at denne produkten som er produsert ved moderne installasjon systemer under totalt kvalitetsoppfatninger, gir den høyeste performansen. Les bruksanvisningen nøye og oppbevar den til senere bruk.
Les denne bruksanvisningen nøye før bruk av maskinen og oppbevar den til senere bruk.

Fosikre deg om at strømmedrag er den samme som komfyrens.

Ta av pakkning poser og materiell fra maskinen.
Emballasjemateriller er farlige for barn.

Kan rustfri modelle maskiner som er nærmere til forbrenningsanlegg skifter farge i tida.

4.2 Batjening av varmeplater

Kokeplate betjening armer
Bryterer for topper kan dreies til begge veier. Lysdiod som tilhører til denne kokeplaten som er i bruk tenner.
For å slå av kokaplaten må man dreie anliggende bryter til null(0).

Forsikre deg om at alle kokeplaters bryter er slått av.
Still inn kokeplater bryterne midtterst posisjon (3) og la dem være i 5min for beskyttelser på kokeplater bli på. Ikke legg kokekar eller stekepanne på kokeplater imens. Mens du gjør disse prosessene skal en røykutvikling ta plass som er vanlig.

Godt kvalitet stekepanne
• Som vist bruk god kvalitet stekepanne som har plan bunn. Dersom unngår du stor energiforbruk
• Plasser ikke stekepannene eller lokkene på våte flater. Det skader kokeplater.

Matlaging førerskap tipser
Lang håndtaket kokekar valg
Vi anbefaller at du bruker kokekar som dekker hele kokeplaten/-sonen for å få den beste performansen.

Sikkerhetsregler for dyp steking
2. Ikke fyll stekepanne med fett eller olje mer enn 1/3 av fettet.
4. Ikke stekk alt på en gang, særlig frossen mat. Det demper temperaturen av fett eller olje og maten blir overfett.
5. Tørk maten før du steker og legg inn maten sakte.
La stekepanne være i 30min for avkjæling.

Betjening av CERAN® Keramiske Topper
• Vann sprekker skader kokeplater og keramikktoppen.
• Bruk kokekakerer for å steke når du skal steke for å unngå skader.
• Ikke bruk keramikktopper for å legge ting, å lage mat osv.

Avsnitt 5: Å betjene komfyren
(hvis komfyren har

Du må stille inn elektronisk ur før bruk av komfyren . Ellers komfyren virker ikke.

Elektroniske ur virker samme prinsippe med et vanlig ur. Ved strømbrudd stilles inn elektronisk ur igjen. Hvis frekvensen er ikke den samme som elektroniske uret virker det saktere.


Dagens morsomhet

Det morsomste i dette innlegget er kanskje det som står over her, men det var likevel en morsom opplevelse å gå gjennom barndommens bokhylle og finne et slikt prakteksemplar på særskriving. Samtidig er det jo frustrerende at barn helt ned i syvårsalderen skal utsettes for denne typen brutaliteter.

Huffda.

I kollektivet mitt står som regel et og annet vindu åpent ut mot gata, og man hører gjerne hva enkelte sier når de passerer. Som for eksempel denne feststemte trønderen, som tydeligvis snakket i telefon og utbasunerte "æææ har me brejnnjvin æ - ååå, åå, å kaffe." Jepp, velkommen til trøndelag.

Det er altså lørdagskveld, byen er Trondheim og livet er bra. Tilsynelatende bra. Har lagt ned en del arbeidstimer her og der i det siste, men et menneske må tydeligvis arbeide for å få i seg livsglede. Endelig begynner semesteret, tenker i hvert fall jeg.

I dag var det forresten Gregorio Allegris Miserere Mei som kom ut av radioen på badet. Go Aurum-repertoar på NRK Alltid klassisk.


Dagens morsomhet

Utagerende atferd blant bakerne hos TrønderBakeriet.